Dagen i dag, startet bra. Kom meg på jobb, og skulle “bare” raskt ut og kjøpe meg en morgenkaffe, på cafèen ved siden av jobben (slik jeg pleier). På full fart, med rykende varm kaffe/kaffekopp i hånden, på vei tilbake til jobben, løper jeg bokstavelig talt på “han”. Den eneste ene personen i verden, som jeg IKKE vil møte på.
Reaksjon; akutt sjelving, panikk..
Hvor skal jeg gjøre av meg? Så han at det var meg?! Ja, det må han ha gjort. Ingen andre i hele korridoren. Kun han og meg.. Pustebesvær! Kan det ha vært noen som liknet??! Nei, samme brillene, klesstilen, hårveisen, og snus-leppen. ÆSJ! Jeg blir kvalm, må spy..
Prøver å løpe inn personal-inngangen til jobben. Det føles som en hel eveighet. Tør ikke se meg bak.. må hvile. Svimmel! Sank sammen inne på gulvet inne på lageret på jobben. Er jeg trygg nå? Skitt, der gikk gitteret opp, butikken er åpen. Kanskje han kommer inn i butikken.. (?!) Må rømme! Komme meg vekk. Ingen utvei.. Lageret i andre enden av butikken. Kom meg dit. Sjelver, og begynner å hyperventilere. Tårene renner i strie strømmer. Mer sjelving.
Sendte sjefen en sms: “sitter på spiserommet, må snakke med deg så snart du rekker det!. Prøvde å ringe gubben. Kom typisk rett inn på mobil-svareren hans (batteri trolig utladet). Ringer naboen, for å få de til å ringe på døren hjemme. Vente.. vente..
Sjefen kommer. Får stottret frem noe alla: “jeg må hjem, gubben, får ikke tak i, må sitter her”..
Får et noe forundret blikk tilbake, og ett vennlig smil. “Bare gjør det du må. Helt i orden!”
Prøver på ny å ringe til naboen, i et febrilsk forsøk på å få tak i gubben. Venter.. Og omsider, ringer tel. min.
15-20 min senere..kommer gubben og henter meg. Følger meg ut av jobb-lokalene og kjører bilen vår hjem.
Hjemme, èn time senere. Helt utladet. Hodet tungt som bly, dundrende, verkende. Men i tygghet (tror jeg).
Gikk heldigvis bra denne gangen. Men redd! Livredd! Tør jeg gå tilbake på jobben, til neste vakt?!! Kanskje er han der igjen. Venter på meg. Skrekk!
Føler meg som en kylling. Redd som fy og sipete. Men klarer ikke holde tilbake. Total utladning.
