Hvorfor..
Hadde jeg bare kunnet tatt et annet valg.. hva som helst.. det spiller ingen rolle. Aboslutt alt annet ville vært et bedre valg.. (kanskje). “Hvorfor ropte du ikke, skrek, sparket, hylte, slo, bet osv?”. Jeg er så lei av å få dette spørsmålet. Hadde jeg bare visst, så skulle jeg nok ha gjort en annen handling – vær du trygg!
Saken er den, at mange tror og tenker at, “hadde det vært meg, så ville jeg ha blitt helt vill, gal, vist motstand, prøvd å rømme..” osv. osv. Desverre min venn, det er virkelig ikke helt slik realiteten er når man faktisk befinner seg midt oppe i selve hendelsen.
Den brennende følelsen, økende angsten, reddselen for å dø, skrekken for hva som venter, forvirringen og fortvilelsen som braser i en fart igjennom hele kroppen. De en millionbilliontrillion mange tankene du rett og slett mangler svar på. Summen av alt dette og enda litt til, det er dette som tar overhånd, og i allfall gjorde meg såkalt handlingslammet.
Så klart ville jeg vise motstand, rømme eller liknende. Men det var komplett umulig. Når kroppens beskyttelsesverk, tar styringen, og overlevelses funksjonene i kroppen hersker. Da blir man ute av stand til å gjøre det som fornuften gjerne sier.
Jeg visste at, det eneste rette jeg kunne gjøre i denne situasjonen dersom jeg skulle ha noen sjans til å overleve, var å lukke øynene, håpe på et mirakel og glemme alt.
19.06.09 kl. 06:32 |
Sterk historie. Jeg tror det er en myte vi har skapt oss at man skal klare å kjempe i mot, at det er noe man “må” gjøre. Men det er ikke sånn det fungerer, man har et instinkt for å overleve og da er ikke alltid det “fornuftige” å kjempe i mot.
19.06.09 kl. 10:26 |
Sterkt å lese, og sterkt av deg og skrive og dele med oss andre.